Dåpsdag av Store Breførertind

Jeg har gått forbi toppen mange ganger. Og hver gang jeg så denne fjelltoppen som ligger nokså utilgjengelig til mellom utløpere av isbreen Svartisen, banket hjertet fortere. «En vakker dag, så blir toppen min!» Lenge ventet jeg, men 4.august var både været og alt det andre på vår side og tok vi toppen.

Store Breførertind

Ruten opp til Store Breførertind

Ben, Michael og jeg hadde kommet opp til Tåkeheimen kvelden før og besteget Møssbrømtuva fra Liljbreen for å se på muligheten for å klatre brefallet. Akkurat dét så litt for tøff ut, og er nok uaktuelt i år. Den drømmen må fryses ett år til, men nå hadde vi muligheten å prøve oss på den lekre toppen mellom Helgelandsbukken og Ettinden. Toppen var ikke navngitt, og heller har ikke de som har bodd hele livet sitt i Holandsfjorden gitt uttrykk for at navnet finnes.

Dagen var altså kommet, og på ryggen av Helgelandsbukken gjorde vi oss klare til å ta oss ned mot den bratte snøfonnen som lå mellom toppen og ryggen vi var på. Det var litt av et prosjekt… Alt var løs, og jeg må innrømme at det var nervepirrende å klatre ned. Etter å ha forsert ned-klatringen og den bratte snøfonnen med stegjern og øks, kom vi oss trygt på ryggen og fortsatte vi mot toppen. Det hele består for det meste av klyving og enkel klatring. Følger man hele ryggen, noe som vi gjorde, innebærer det ca. 6-7 meter med klatring (etter min mening grad 4) opp Hammeren, rett under toppen. Om man ankommer toppen fra breen som ligger mellom Ettinden og denne toppen, blir adkomsten noe lettere.

På toppen var det ingen spor etter mennesker, så vi bygget en varde og døpte toppen til «Store Breførertind». Endelig, drømmen har blitt til virkelighet og jeg kan med rett si at denne toppen er vår!

Vi sender inn navnet til Kartverket og håper at de tar den med på neste utgave av Meløy kartet.

Fikk du lyst å bli med på oppdagelsesferd? Følg med, vi legger ut slike turer under «community» 😉