Selvtillit i friluftsliv

Friluftslivet er det frie, enkle livet, i ren luft, som gir det opprinnelige i oss sin rett igjen. (Fridtjof Nansen). Ildsjeler, optimister, sprellemenn, drømmere, samlere, helter, oppdagere, livsnytere: mennesker som lever et friluftsliv. Jeg er en av dem. Adrenalin, mestring, formidling og glede er grunner til at vi velger friluftsliv som levemåte og lidenskap.

Alle står ute, klare for å dra. Ut skal vi, ut til fjells. Inn i bilene for å kjøre de få kilometerne til toppen som tårner over omliggende fjell, for i dag skal vi oppdage hvordan vi takler utfordringer, og hvordan de henger sammen med problemene vi har, og ikke minst skal vi forsøke å gå et skritt fremover mot en løsning. Naturen hjelper oss nemlig til å reflektere over problemer i livet; En Amerikansk studie fra 2009 viser at opphold i naturen øker oppmerksomhetskapasiteten og de positive følelsene, samt det å ha en positiv effekt på evnen til å reflektere over problemer i livet. Effektene var sterkere ved opphold i naturen, sammenlignet med å se bilder av natur.

Ti stykker er vi. Unge lovende mennesker som strever med hvert sitt. Spesielt en av jentene åpnet seg opp, i går kveld, da vi satt og spiste middag og så utover fjorden. Hun forteller at hun, på en alder av 28, fremdeles bor hjemme hos far og mor. Det har hun nå fått nok av, spesielt etter at moren behandler henne som 12-åring og «passer på» at hun gjør som moren sier. Om hun kan åpne vinduet om morgenen, rydde og ordne.. At moren kommuniserer slik er på en måte forståelig – denne jenta har nemlig aldri tatt steget og blitt ordentlig selvstendig. Moren beholder sin vanlige rolle, og relasjonen forandrer ei. Så forteller hun at hun har vanskelig for å ta valg, og at hun alltid heller mot den letteste løsningen. Det gjenkjenner jeg etter hva jeg har sett de siste dagene på fjellet, på bre og i kajakk: hver gang jeg har lagt frem et valg, har hun valgt det letteste alternativet.

Forskere har funnet ut at vi tenker et sted mellom 60-80 000 tanker i løpet av døgnet. Hele 75 prosent av dem har vi tenkt før, det betyr at tankene våre dreier seg om de samme tema og at de følger bestemte tankemønstre.

– Tankene våre dreier seg oftest om det vi ikke vil skal skje, det vi bekymrer oss for eller det vi er redde for. Når vi bekymrer oss og tenker på det vi tror vi ikke får til, er det de bildene vi får i hodene våre, fremfor det vi ønsker og vil skal skje. Når vi fokuserer på dette og på det vi ikke er gode nok til, synker vår selvfølelse og vår selvtillit. Det er jo slik at våre tanker setter i gang følelsene, og dernest handlingene vi utfører; vi gjør jo faktisk kun det hjernen og tankene våre sier at vi skal gjøre. Denne indre dialogen – og ofte diskusjonen – vi har med oss selv er det veldig viktig å være oppmerksomme på. Som regel stiller vi mye større krav til oss selv, og er strengere mot oss selv, enn vi er mot noen andre. Vår indre dialog kan være kravstor og nedlatende og gi oss en følelse av at vi ikke er gode nok, flinke nok, sterke nok og så videre.

For å bygge opp sin selvfølelse og selvtillit, handler det først og fremst om to ting:

1. Å bli bevisst sine gode ressurser, egenskaper og ferdigheter.

2. Å ha en god indre dialog som motiverer og anerkjenner deg selv, slik at du får til det du ønsker.

– Det handler om å endre sin indre dialog fra å være streng og nedlatende, til å bli mer motiverende og oppmuntrende. Det handler om å akseptere og bli glad i seg selv. Slik blir en tryggere på seg selv.

Akkurat dét kan være vanskelig nok. Men tilbake til hun jente på 28 år som alltid velger det letteste –  sekkene hives på ryggen og beinene følger stien som bærer bratt oppover. Etter 1.5 timers vandring og klyving kommer vi frem til et lite vann og noen i gruppa er modige nok til å trosse det kalde vannet. Det er fremdeles et godt stykke igjen til topps, og enda flere vanskelige partier skal trosses av dem som velger å gå videre. Jeg gir valget: bli her, nyt været, utsikten og hva du har fått til – eller bli med til topps, som er en times klyving unna.

På et vips er toppen i nærheten. Gruppa har klart seg godt og er nå i ekstase. Utsikten er heftig og folk er stolte at de står her, på denne toppen. High fives, latter og gledesrop fyller ørene mens jeg ser meg om og sjekker hvordan hun jente har det. Der står hun; med et bredt smil rundt munnen. Hun har klart seg – det var tøft, vanskelig, til å med litt skummelt på turen opp – men her står hun. Fornøyd ser hun opp og forteller at hun etter gårdagens samtale har bestemt seg for å ta den vanskelige/skumle alternativet hvis de måtte foreta seg et valg igjen. Selv om det var med et tungt hjerte og lite selvtillit, så gjorde hun det likevel og lyktes med det. Det første skrittet var tatt: hvis man vil øke selvtilliten sin, må man sørge for å lykkes med ting!

Ei måned senere plinger det inn en beskjed. Det er fra henne. Etter at hun har kommet hjem har hun tatt samtalen med moren og begynt å se etter egen leilighet. Hun har også foretatt seg et valg, et valg om å velge det som ser vanskelig ut. Kommunikasjonen og relasjon med mor har bedret, og alt ser så mye mer positivt ut.

Jeg reflekterer: Her, ute i naturen, sammen med andre får jeg mulighet til å leve ut drømmen. Drømmen om å bruke mest mulig tid på tur sammen med andre mennesker, for så å se mestring og naturglede hos de. Det koster, men gir meg også energi. Det å se mennesker trives i stor natur, eller ha en stor opplevelse i naturen sammen med andre, gir meg ekstremt mye energi. Energi til å forsette å utvikle meg som menneske og guide.