Øyeblikk fra friluftsmekka

Øyeblikk fra friluftsmekka Chamonix – Juni 2017 –

Å gå større krever en dose utfordring, en porsjon mot, og klatrepartnere som du stoler på. Selv om dette ikke var første gang vi var i Chamonix var researchen vi hadde gjort på forhånd av tynn karakter. Noen få guidebøker var mer eller mindre det vi hadde i handa, og vi hadde store planer om å klatre de feteste linjene – inspirert av gamle fotspor av dem som hadde vært der lenge før vi ble til. Det kunne nesten virke som om vi nettopp hadde begynt med denne type klatring: full av adrenalin pushet vi på og klatret sørsiden av Rébuffat-baquet (Aiguille du Midi, TD+ 6a III 250m) som akklimatiseringstur. Litt av et valg – da en i  turfølget kastet opp og må rappellere ned.. Hele poenget med akklimatisering er jo at man blir vandt til de store høyder over lengre tid, slik at man kan komme seg på en høgere liggende rute neste gang.

Men så må en bare innse det: tross lang erfaring og høy kompetanse er den menneskelige faktoren vår største utfordring – vi er tross alt mennesker, og blir påvirket av forskjellige faktorer – også vi som guider i fjellet. Viktig er det om vi er i stand til å håndtere/takle våre feil og om vi klarer å løse problemene som oppstår på en forsvarlig og god måte. Det er nettopp det vi ønsker å stå for: vi viser mot og konfronterer frykt, omfavner forandring og vekst. Vi ser på feil som springbrett, ikke som veisperre. Det betyr at vi tror at god risikohåndtering har sitt opphav i god dømmekraft som er basert på erfaring, kunnskap og en aktiv livsstil. Erfaring og kunnskap bygges opp over tid. Et lidenskapelig ønske om å utforske det som skjuler seg mellom topper og breer leder oss inn i svette, store opplevelser og noen skuffelser.

Etter å ha fått kameraten ned på trygg og lavere grunn, boltrer vi oss videre. Vi er i selve lekeplassen og tenker å utnytte dagene våre godt. Mont Blanc ligger i det fjerne. Det var her fjellsporten startet, med den første bestigningen, 8.august 1786. Nærmere gondolaen ligger et rotete, komplekst og øde landskap. Det var muligheten til å klatre Rébuffat-baquet som gav alle følgesvenner stjerner i øynene. Ruta er fantastisk, med gode muligheter for tradisjonell klatring. Pitch 1 (5.9+/5c) går unna med litt tilvenning til granitten, pitch 2 (crux pitchen, 5.10/6a+) byr på utfordringer og noen fortvilte rop, mens resten av laget gledelig synger på nasjonalsangen. Resten av klatringen er mindre komplisert, spesielt med tanke på det vi allerede har vært gjennom, og byr på gode «moves», men det er siste pitchen som virkelig byr på interessante bevegelser. Linjen har forsvunnet og vi lurer fælt på hvor vi skal klatre videre. Her og der finnes det noen gamle bolter, og vi blir fort enige om at det er helt OK å bruke disse, hvert fall som et lite hjelpemiddel..

Vi begynner å glede oss til å komme oss ned fra denne vanskelige klatreveggen som allerede hadde byd på nok utfordringer. Vi gleder oss til biff og rødvin. -Eh, opp her da? -I følge guideboka skal det være grei klatring. -Ok, jeg klatrer! Det smootha seg til etterhvert, trodde vi då. Det hele føles veldig bekymringsfritt og stort. Til også boltene forsvinner ute av synet og vi klamrer oss til det som føles de siste synlige hånd- og fot tak. -Opp der må det være! En hand strekkes ut. En siste kile blir satt inn. Det er nå vi må satse at det holder. Satse på at denne «ruta» går videre og at vi faktisk klarer oss opp på den lille kilen. Den andre handen strekkes til samme plass og kroppen blir vrengt etter. Timesvis med styrketrening kommer endelig til nytte og vi kommer oss opp, på en eller annen måte. Sånn er det når en følger fotsporene til dem åpnet ruta for vel 49 år siden. Litt av en prestasjon.

Inspirasjon er viktig. Vi inspirerer til store turer i land verden over, til å komme seg ut av komforten og gjøre inne om til ute. Vi blir inspirert av folk som allerede lever det livet. La deg inspirere du også til å se på noe som er større enn deg selv. Se på kontrastene. Føle på dine begrensninger, og kjenne på mestringen når du lykkes med det du har satt deg fore. Da blir livet litt mer lekent, gøy og verdt å leve.

Som del av et globalt friluftsnettverk (High Country Community) arrangerer vi en tur til Chamonix hvert år. Ta kontakt om du ønsker å bli med Juni 2018.