Nye spor

«Ja, men.. her har det jo aldri gått skred før. Spør 80-åringen og han vil bekrefte det» er en av de vanligste utsagn vi hører i vår region når det gjelder skredfare. Det trenger ikke være feil – men har stort potensiale for å resultere i feilvurderinger med fare for liv og helse. At nordmenn er født med ski på beina er et kjent og kjært uttrykk for de fleste. Men tidene har forandret seg: også i dag er ski interessen stor blant nordmenn, men stadig flere velger å kjøre ned utfor bratte, ukupperte fjellvegger.

Akkurat dét var litt uvanlig for bare 20 år siden. Selv om skiturer i Norske fjell ikke er noe nyhet, har turene foregått nede i dalene; Den bratte fjellside der det ikke har gått skred har mest sannsynlig aldri blitt utsatt for ekstra tilleggslast, i form av en skikjører eller en gruppe på topptur.

En kort tilbakeblikk på historien

Snorre Sturlason beretter i de norske kongesagaer at skibruk var vanlig i Norge for mer enn tusen år siden. Han skriver bl.a. at samene var så dyktige på ski at dyrene ikke klarte å løpe fra de. Vel kjent er historien bak Birkebeinerrennet om to skiløpere som under borgerkrigen i 1206 brakte kongssønnen Håkon Håkonsson i sikkerhet over fjellet. Fra 1500-tallet finnes det mange beretninger om uunnværlig skibruk i posttjenesten og i fangst, jakt eller fiske. Budbærere brukte også ski. På 1700-tallet kom skiløping på moten som et ledd i den fysiske og nasjonale oppdragelse. Fra 1840-årene ble det arrangert skirenn i Norge, og turskiløping fikk ny vekst. Fjellskiløping som rekreasjon tok til i 1880-årene med turer bl.a. gjennom Jotunheimen, og det ble åpnet hytter til overnatting. Utviklingen har ikke stoppet der. Fjellski byttes ut med randonee ski, og toppturer på ski kan se ut til å ha blitt den nye folkesporten.

Mer kompetansekrevende

Rando er en mer kompetansekrevende aktivitet enn vanlig skikjøring. Det krever mer å gå på topptur der du selv må vurdere forholdene, og finne den gode snøen. Hvert år får vi påminnelser om at toppturer i vinterfjell kan være farlig. Ulykker kan skje, og har skjedd, også på de fjellene der «det aldri har gått skred». Tragediene ryster hele skimiljøet. Familier og turkamerater må leve med tapet resten av livet. Vi som er glad i å gå på topptur og liker å ta med oss andre inn i denne verdenen, må gjøre alt vi kan for å unngå nye ulykker.

Kunnskap og bevissthet er det viktigste stikkordene her.

En viktig del av denne bevisstheten er at friluftskulturen har forandret seg – der vi før gikk med god avstand til skredterreng og valgte å gå rundt, velger vi nå å oppsøke terreng der det finnes skredfare.

Nye spor

  • Vi ønsker å sette nye spor. Det finnes ikke mye som kan måle seg med å legge det første sporet i nysnøen: det er som å signere fjellet med vår signatur. Vi gleder oss over at stadig flere oppdager frihetsfølelsen, eventyret, og gleden av en skikkelig opp- og nedtur.
  • Vi ønsker å tråkke opp nye spor, ikke bare fordi det er artig å være på steder der få andre er, men også fordi nye spor betyr mer kunnskap. Naturen gir oss faretegn, men vi må lære oss å lese disse og bruke de til vår fordel.
  • Vi ønsker å gå spor som setter oss i stand til å ta gode og gjennomtenkte veivalg. Spørsmålet «Hvorfor kan jeg ferdes akkurat her» skal hele tiden gi gjenklang i tankene våre.

For å bestemme seg om en skitur kan gjennomføres eller ikke bruker vi den kunnskapsbaserte metoden, som handler om å vurdere terrenget, været, snødekket og den menneskelige faktor. Så gjør vi en vurdering i tråd med din egen risikoprofil. Denne metoden fungerer bedre jo mer kunnskap og erfaring du har.

Vil du ta gode vurderinger? Ikke lytt kun til gamlingene; få deg kunnskap og erfaring. Et godt steg i riktig retning er å ta et skredkurs. Den kan du ta hos oss. Join oss i februar i Bodø eller bestill kurs en annen dato.